Vant over Sverige i Rekruttseriens første stevne for sesongen på Oslo boksklubb

Neste utfordring

Føler stunden er kallet til å komme med en oppdatering på denne siden igjen, selv om jeg ikke har gledet meg til å skrive om EM og hvordan det gikk i åttendedelsfinale mot Tsjekkia. Grunnen er at jeg ikke har noen god forklaring på hvordan det gikk- skikkelig dårlig, og ingenting å skylde på bortsett fra at jeg sviktet meg selv i det øyeblikket det gjaldt. Jeg klarte ikke å levere en god prestajon denne dagen, og fikk trukket ikke ett men TO poeng av ringdommeren i kampen. Sett bort fra poengtrekkene opplevde jeg heller ikke å bokse på mitt beste, noe som er veldig surt når alt ligger til rette for en knakende prestasjon.

Sånn er livet og idretten noen ganger! Jeg har funnet ut at det mest konstruktive, og eneste fornuftige å gjøre er å så langt det går riste skuffelsen av seg og se på mulighetene videre. Det blir ikke noe VM for meg i denne omgang, så de kommende ukene blir jeg tilskuer hjemme i Norge til alt det spennende som skjer i Ulan-Ude i Russland 3-13.oktober. Var en tur i Tampere i Finland for å hjelpe Elina Gustafsson, som i fjor vant Europamesterskapet, med å bli klar til VM. Ønsker henne og alle mine medkonkurrenter lykke til i verdensmesterskapet. Jeg kommer sterkere igjen!

Det neste store målet jeg ser mot nå er OL-kval i London som går av stabelen i mars. Dette blir min første av til sammen to sjanser for å kvalifisere til OL i Tokyo 2020. Sammen med Martin Kitel, Olympiatoppen og Norges Bokseforbund blir planen nå lagt for at jeg skal være så god som overhode mulig førstkommende mars. Kvalitet og disiplin i treninga blir avgjørende, og det er viktig å være kritisk til meg selv og opplegget rundt meg.

Er i den forbindelse veldig glad for å kunne støtte meg på gode hjelpere i både trenere, fagpersonale på Olympiatoppen, Vestby idrettslag og mine fnatastiske sponsorer i J.I.Bygg AS.
Siste tilskudd til teamet er Karine Moss fra KNAS fysioterapi som går inn som massør og fysio for meg fremover. Anbefaler henne på det varmeste for alle som trenger hjelp med å få kroppen på rett kjøl, og hun tilbyr både psykomotorisk og tradisjonell fysioterapi. Tusen takk til dere alle!

Oppdateringer for både trening og konkurranse kommer fortløpende utover høsten og frem mot OL neste år. Stay tuned!

Det ble tap i 1/8-finale på EM mot Tsjekkia på split desicion

EM i Alcobendas 2019

Da var stunden omsider kommet, og det norske laget har landet og sjekket inn for årets europamesterskap i Madrid. Ankomst på torsdag, og offisiell trekning på fredag i går, før første stevne tar til etter åpningsseremoni i kveld. I år er vi to boksere som deltar, og Perzin Nazari fra Ørnulf IF går opp mot Russland i kveldens femte kamp. Selv møter jeg en kjenning i Tsjekkia, som jeg sist bokset mot i slutten av mai på turnering i Tsjekkia. Den gangen trakk jeg, litt overraskende for oss alle, set korteste strået med 2-3 i dommerstemmer. Er overbevist om at dette er min gylne sjanse til revansje, og ser frem til å ta på hanskene tirsdag ettermiddag. Det er altså en del dager igjen før det er min tur til å gå i ringen, men bruker tiden på best mulig måte til å finstemme formen og samle overskudd.

Stor takk til alle som heier og støtter, og selvfølgelig til min sponsor J.I.Bygg AS

Sølv på Haringey Box Cup etter to tøffe kamper

2019 så langt

Bilde: Rolf Haug

Her kommer omsider en oppdatering fra mitt hold. Det har vært et hektisk år med mye som har skjedd på flere arenaer, både i mitt privatliv, på skolen og i boksinga. Selv om jeg er aktiv og opptatt med mange ting i hverdagen er jeg tydelig ovenfor meg selv og andre om at boksinga alltid kommer først, og blir satt som første prioritet når jeg må velge. Med det i bakhodet planlegger jeg og teamet etter beste evne slik at min sportslige utvikling skal komme ut på toppen.

Likevel skal det ikke legges skjul på at andre hendelser i livet krever sin plass. Det har resultatmessig vært et strevsomt år for meg, og det føles spesielt frustrerende når den generelle utviklingen og progresjonen ikke stemmer overens med det som står i startboka etter endt sesong. Resultater er svart-hvitt, og til syvende og sist er det den beinharde sannheten som gjelder: Det handler KUN om å vinne. Ja, det er nyanser av prestasjoner, matching, "hell og uhell", og så videre, men det er nettopp derfor det handler om å eliminere de feilkildene som gjør at marginene peker feil vei etter endt kamp.

Det har i perioder nå vært uklart hvem som skal reise med meg på turneringer og mesterskap samt følge meg opp sportslig til det daglige. Etter noen uklarheter som medførte vanskeligheter i løpet av årets første måneder er det endelig klarlagt at Martin Kitel kan fungere som landslagstrener for meg. Det er godt å vite at jeg videre i satsningen er i gode hender med tanke på planlegging og oppfølging på viktige turneringer.

Så langt i år har jeg gått over 11 kamper i min nye vektklasse, og begynner å kjenne at jeg finner min plass mer og mer. Svakheter og styrker kommer til syne, og dette må jobbes videre med. I helga som var deltok jeg på den tradisjonsrike turneringa Haringey Box Cup i London, som er kjent for å være den største av sitt slag i Europa. Det er alltid en hyggelig opplevelse å reise med gode venner for å konkurrere mot talentfullle boksere. Jeg selv slo en dyktig engelsk jente i semifianlen, men tapte dessverre en ganske jevn kamp mot den irske mesteren i finalen. Jeg er naturlig nok litt bitter og skuffet over meg selv, men det kommer tydelig frem hva jeg må forbedre til neste møte for å vinne kampen.

Jeg har samtidig med en travel boksesesong fullført det andre året på en femårig mastergrad i klinisk ernæring som jeg tar på det medsinske fakultetet hos UiO. Dette er et meget krevende studie, og jeg er nå ferdig med den delen som er felles med legestudentene. Jeg har presset meg selv til det ytterste for å kunne kombinere idrettssatsningen med rigide regler for oppmøte og tilstedeværelse på universitetet, men er meget stolt over å kunne fullføre de første to årene med gode resultater. For meg er det lærerikt og givende å være en del av et akademisk miljø som gir meg en avveksling fra blod og svette på boksegymmet, men det er gledelig å kunne ta en velfortjent sommerferie etter eksamen og hardkjør.

Sommeren min kommer til å bli travel som alltid, med mye trening og hard jobbing hjemme i Oslo de første ukene før jeg setter meg på flyet til New Delhi for tredje gang på ett år i begynnelsen av august. Jeg skal trene med det indiske damelandslaget i to ukers tid før det nyannonserte europamesterskapet finner sted i Madrid 22.august til 1.september. Dette blir et viktig mesterskap, men like fullt et steg på veien mot VM i Russland i oktober måned. Det skal også legges til at ingen av disse mesterskapene har noen relevans for kvalifikasjon til OL; alle kvalturneringene kommer til å eie rom på våren 2020.

Med andre ord er året 2019 et år jeg får til å forberede meg på det virkelig viktige som kommer om et halvt års tid, nemlig kvalifikasjon til de olympiske lekene i Tokyo. Jeg har kommet en lang vei allerede, og blir stadig bedre, men jeg skal utnytte den tiden jeg har fått så godt som overhode mulig for å stille skarpt til våren 2020. Vil rette en enorm takk til alle som fortsetter å tro på meg og reisen jeg gjør. Jeg er som alltid dypt takknemlig til Vestby idrettslag og næringslivet i Vestby med J.I.Bygg AS i spissen for å sponse og støtte emg økonomisk slik at det er muig for meg å strekke meg etter toppen. Med dere i ryggen er jeg aldri alene.

God treningssamling med Finland 13-18.mai før turnering i Tsjekkia

U22 EM oppsummert

Det har lengre tid enn jeg hadde tenkt før jeg oppdaterte igjen her. U22-EM i Russland er over for lenge siden, og jeg dro hjem uten medalje. Det gikk på ingen måte slik som jeg hadde sett for meg, og jeg tapte kvartfinalen mot italienske Angela Carini på den femte turneringsdagen i Vladikavkaz. Jeg hadde forøvrig en fin tur med det svenske laget, men det er ikke til å legge skjul på at jeg for fremtiden må fremskaffe et bedre opplegg rundt satsingen min slik at jeg sikrer meg oppfølging og en trener jeg kjenner og kan kommunisere god med i forkant av og under viktige turneringer som dette. Ikke minst; en som har samme visjon om å ta seg hele veien til gullmedalje, og innehar kompetanse og erfaring nok til å bistå i et stort internasjonalt mesterskap.

Jeg hadde mye uflaks i forbindelse med U22-EM, og den siste uka i Vladikavkaz ble jeg dessverre syk og lå utslått av feber i flere dager. Ble ingen sparring på meg etter jeg røk ut, men er heldigvis godt i gang med trening igjen nå hjemme i Oslo, og ser at jeg kommer til å bli klar til dyst i nordisk mesterskap i Tammerfors om en uke. Holder fokus og pågangsmot oppe enn så lenge, og ønsker å rette en stor takk til alle som har kommet med lykkeønskinger og støtteerklæringer. Veien til toppen er ikke lineær, men det er ikke over før man gir opp- og det har jeg ingen intensjon om å gjøre.

U22 EM i Vladikavkaz

Innveid og på plass i mitt første U22-mesterskap som også er årets første hovedmål. Det gjenstår å se når jeg går inn i turneringen da trekningen foretas senere i dag. Er på plass med det svenske laget og i godt selskap med Stephanie Thour, Billy Liljeqvist og Adam Chartoi som også kjemper om medaljene i respektive vektklasser. Ankom Vladikavkaz i går morges etter en lang reiserute gjennom natten, og er nå klar til dyst etter en god natts søvn, innveiing og frokost. Er veldig spent på trekningen og gleder meg til å komme i gang! Vil passe på å ønske alle mine norske venner lykke til i årets Norgesmesterskap som begynner i dag, og som jeg dessverre måtte velge bort til fordel for europamesterskapet. 

Takk også til alle som sender lykkeønskinger, til trenere, støtteapparat og sponsorer.
Oppdateringer kommer fortløpende!

Siste innsats!

Snart er tiden inne for årets første hovedmål, U22-EM i Russland. Mesterskapet starter fredag neste uke, og i år er jeg ikke bare den eneste utøveren, men eneste representant overhode fra Norge. Med andre ord er det ingen norsk trener som følger meg til dørstokken i årets første mesterskap, men jeg får god hjep av det svenske laget i kampen om medaljene. Er i den anledning på plass i Stockholm for å delta på en kort liten treningsleir med svenskene før jeg reiser til Vladikavkaz i sør-Russland natt til torsdag neste uke. Ser frem til et givende opphold og lagbygging med mine svenske venner, og satser på de beste forberedelsene for EM!

Vil takke alle som hjelper meg daglig hjemme i Oslo, med både god sparring, råd og veiledning i en hektisk og krevende hverdag. Stor takk til Olympiatoppens psykologi- styrke- og ernæringsavdeling som gjennom de siste månedene har vært et viktig og riktig bidrag i satsningen min. Resultatene merkes allerede! Som alltid skal en stor takk rettes til sponsorene mine i J.I.Bygg AS og til min hjemklubb Vestby IL. Med dere i ryggen er jeg aldri helt alene- uansett hvor jeg drar.

Sølv i Golden Girl Championship 2019

Befinner meg nå innimellom turneringer frem mot sesongens første hovedmål i U22-EM i Vladikavkaz i Russland. Forrige helg fant Golden Girl-turneringen sted i Borås sør i Sverige, og jeg deltok her for femte gang i karrieren. Tidligere år har konkurransen også vært preget av god påmelding og hard motstand, men i år har nivået tatt nye høyder, og medaljører fra EM og VM var å finne i flere vektklasser. I min klasse kom også verdensmester Nien Chen Chin fra Taiwan, som jeg bokset mot i innledende kamp på VM. 

Jeg skulle imidlertidig ta en annen rute mot finalen denne gangen, og møtte på fredagen først den nykronede svenske mesteren som er betydelig fysisk større og sterkere enn meg og har mange års fartstid i boksingen. Jeg var veldig fokusert på et taktisk opplegg og mine egne oppgaver, og klarte å styre i land runde for runde og vinne komfortabelt mot denne rutinerte motstanderen. God kvartfinaleåpning!

I semifinalen ventet en kjenning i danske Yvonne Rasmussen som jeg har bokset mot og tapt for 3 ganger så langt i seniorkarrieren min; 2 ganger på Golden Girl turneringen og på nordisk mesterskap i Oslo i fjor. Dansken er utrolig velkondisjonert og fysisk sterk, og det kreves både taktisk smartness, hurtighet og en enorm fysikk for å stå ut løpet mot henne. I semifinalen bokset vi den aller siste kampen på elitegallaen på kvelden, altså nesten nøyaktig samme scenario som for akkurat et år siden. Jeg viste i år at jeg har tatt et skritt opp på veien mot verdenstoppen og slo den tidligere EU-mesteren med enige dommerstemmer.

Finale ble neste punkt på lista, og her igjen skulle jeg møte en jeg kjente til fra før. Jeg visste hva jeg gikk til og la en god gameplan for hvordan jeg skulle knekke verdens beste bokser i 69kg. Jenta fra Taiwan er et stort talent og har godt blikk, så denne kampen kunne ikke vinnes ved å "kjøre på" eller jobbe henne i stykker- her kreves smartness, is i magen og upåklagelig presisjon. Jeg startet kampen med høyt initiativ og lå på med finter og gode treff, men ettersom kampen skred frem ble det vankseligere å få tak på jenta fra Taiwan. Hun vinner også denne gangen oppgjøret vårt, men avstanden har allerede minket betraktelig siden VM.

Jeg tar med meg sølvmedaljen hjem til Oslo og takker venner og samareidspartnere for en knallstart så langt på året. Det er viktig å ikke miste sikte på når det virkelig gjelder, selv om de mindre turneringene er viktige for å bygge rutine og selvtillit. Jeg og de rundt meg vegt at dette ikke var en tilfeldig seiersrekke eller "en god helg", men en manifestasjon av at den jobben jeg gjør daglig holder mål og bærer på rett vei. Nå venter et par dager tilmed trening i hjemlandet før jeg pakker kofferten og reiser til Bulgaria med landslagskameratene for å delta i Strandjaturneringer. Medaljesankingen fortsetter!

Link til EUBCs artikler

Med Jovan Panic fra det serbiske bokseforbundet

Semifinalen mot Kazaksthan:
http://www.eubcboxing.org/news/gojkovic-sarembo-olah-angelsen-and-szucs-shined-in-the-fourth-day-of-the-nations-womens-cup/

Finalen og oppsummering av turneringa. Finalekampen mot Russland blir pekt ut som dagens beste kamp:
http://www.eubcboxing.org/news/ten-countries-shared-the-titles-at-the-nations-womens-cup-where-sychugova-proved-her-future-could-be-bright-2/?fbclid=IwAR2lRkJebaqyfh0sbJ6SxZtaYCp1OuJO9y9Z5AnYWkch7h7tUq1chq9Hnzk

Sølv på Nations Cup 2019

Resultat Nations Cup

Semifinalen forrige lørdag gikk over all forventning etter mye og hard grunntrening, og jeg kunne komfortabelt ta hjem en sterk seier over Kazakstans største håp i 69kg. Merker at jeg begynner å bli veletablert som senior, og overbeviste stort i kampen. Dagen etter ventet finale mot Russlands sølvmedaljør fra junior-VM i 2017, og selv om dette er nok en tøff oppgave gikk jeg inn med stor selvtillit og innsats. I løpet av første runde måtte jeg sette i gang en snuoperasjon etter at russeren fikk overtaket det første minuttet. Av og til er det de ørsmå marginene som avgjør, og på søndag tapte jeg 2-3 med 1 eneste dommerstemme i diff som avgjorde vinneren. Der og da tok jeg det ikke med noen større dramatikk, mens jeg i ettertid er mer bitter for å ikke ha vært 100% på plass i første runde. Videre i sesongen vil jeg ikke tillate meg slike feil, men uansett resultat og medaljefarge er jeg storfornøyd med å ha tatt meg avgårde og fått mest mulig ut av årets første turnering. Jeg har fått 2 tøffe kamper og selv med mye trening i kroppen leverer jeg varene i kamp. Dette er en god pekepinn på hvor jeg ligger i forkant av sesongen, og hva som må forbedres i kommende tid.

Nå venter mer trening her hjemme i Oslo, før neste store utfordring kun er en drøy uke unna i form av Golden Girl-turneringen i Borås. Her er det i år svært sterk påmelding, og blant annet verdensmesteren fra høstens VM i New Delhi har meldt sin ankomst. Ser frem til omkamp og revansje! Legger ved et par linker til EUBC (det europeiske bokseforbundet) sine artikler som omhandler turneringen i Serbia.

En enorm takk til det franske laget som jeg teamet opp med denne gangen. Setter stor pris på alle som bidrar og stiller opp, selv om det ikke gir dem noe i gjengjeld. Mitt nettverk innen boksinga har med tiden blitt bredt og helt unikt, og går på tvers av både språk, religion og landegrenser.  Utrolig takknemlig for den hjelpen jeg mottar fra trenere og utøvere over hele verden. Jeg ser nå videre med enda større selvtillit og pågangsmot enn før. Jeg er kanskje bare 20 år, men det er på tide å ta plassen blant de store jentene. Takk for all støtte og kjærlighet. På tide og lage lyd!

From Serbia with love

I skrivende stund befinner undertegnende seg på landsbygda i Serbia, for fjerde år på rad i forbindelse med Nations Cup som for andre gang avholdes i Sombor, vest i landet. Jeg har tidligere deltatt på turneringen både i landslagets regi og på egenhånd med selskap av Sveriges landslag. Denne gangen er det igjen kun jeg som deltar fra Norge, og jeg har heller ikke med meg egen trener. Av ulike grunner var det ingen fra Norge som kunne bistå meg på turneringen i år, men jeg ville ikke la sjansen til å starte sesongen nedbør en term internasjonal turnering gå fra meg på grunn av dette. Avtalte derfor med bekjente fra andre nasjoner at de hjelper med sekundering, og er derfor i trygge hender på lørdag når jeg går inn i turneringen mot Kazakstans førsterankede bokser i 69kg. Denne gangen får jeg kort vei i turneringen og sto over kvartfinalen for dermed å starte direkte i semifinale. Blir derimot ingen walk-over da jeg møter topp motstand fra første kamp- som forventet. Bruker dagene i forkant til å senke skuldrene og roe ned, til en forveksling fra min hektiske hverdag hjemme i Norge. Skal også ta meg en god titt på både skolebøker og konkurrenter i turneringen. Holder fortløpende oppdatering på utfallet av kampene, og ønsker å rette en stor takk mot hele støtteapparatet mitt som gjør at jeg på tross av vanskeligheter i omgivelsene er i stand til å ta meg avgårde og konkurrere slik at jeg får den nødvendige oppkjøringen til sesongens viktige hovedmål.

Min hovedsponsor J.I.Bygg AS er en stor og viktig aktør for å få min satsning og hverdag til å gå opp, og jeg er utrolig glad og ydmyk for at de er med på reisen også i 2019.

Tusen takk!