19. okt, 2017

International Balkan Tournament, dag 2

Siste hele dag med venting er ENDELIG over, og i morgen er det min tur til å gå inn i den firkantede ringen og slåss for finaleplassen. Kroppen er akkurat der jeg vil ha den og jeg føler meg klar for morgendagens oppgave. Veronica hadde "some hard luck" i dag og gikk glipp av semifinalen etter tap mot Ukraineren som er ranket nr 6 i verden. Likevel viser mim tøffe og gode venninne at hun hører hjemme i toppen og er på plass for å kjempe om medaljene. Det er noe spesielt å være på store turneringer som dette for oss norske; kun to boksere med lånt trener og knapt et matchende klesplagg, tå mot tå mot gigantnasjoner som Russland, USA og Frankrike der teamene gjerne omfatter 5-6 ledere i form av fysioterapeuter, analytikere, ernæringsfysiologer og en drøss trenere. Dermed viser våre overvinnelser at en ting står fast i fjell: det er ikke størrelsen på bikkja som teller, men størrelsen på kamplysten bikkja har. Er det en ting vi fra Norge ikke mangler er det nettopp kamplyst, og koste hva det koste vil skal vi fortsette å dra ut internasjonalt og bevise at vi hører hjemme i toppen. I morgen er det min tur. I morgen er det krig.