27. nov, 2017

What happens in Ørebro..

.. will have to stay there. På lørdag var jeg mer enn klar for å gjøre min livs boksekamp, sette punktum på årets opp- og nedturer og rette fokuset mot vårhalvårets kommende utfordringer. Selv etter et par-tre uker med veldig hard trening føltes kroppen bra og sulten på seier gikk jeg inn i kampen lørdag ettermiddag. Jeg visste på forhånd at jeg måtte overbevise stort for å kunne vinne mot hjemmebokseren på bortebane med dommere og ringdommer fra lokalområdet. Det var meg mot røkla, og selvsikkert gikk jeg inn med målet om å sette en stopp på motstanderen fra første sekund. Selv om jeg i ettertid vet alt for godt at jeg på mange måter kunne tatt i bruk mine beste kvaliteter som bokser mye bedre, er det en del hendelser under kvelden som jeg og flere med meg ikke klarer å gripe rundt, blant annet ble jeg på tampen av kampen dømt for å holde motstanderen- og dermed fratrukket poeng. På et tidspunkt står motstanderen min i hjørnet mens jeg lander treff etter treff i hode og kropp, og ringdommer roper "stopp"- for å be henne om å reise hodet. Jeg taper kvelden lørdag kveld med enige dommerstemmer og sitter igjen med enorm skuffelse over meg selv.

Jeg er ikke en bokser som legger ansvar for mine nedturer på omkringliggende faktorer selv om de kanskje inngår i helhetsbildet. Uansett hvor vondt det gjør og hvor enormt tungt det føles mentalt velger jeg å benytte nedverdigelser som dett til å ta tak i meg selv og finne frem til kjernen i mine utilstrekkeligheter. Turen går rett tilbake til arbeidsbordet, og nå er det litt over en måned til min neste store turnering i Serbia. Litt over en måned har jeg på meg til å gå inn i meg selv og jobbe hardere enn noensinne for å ta neste steg på veien til å bli en bokser som aldri lar seieren være avhengig av hverken dommere, arrangører eller miljøet rundt.

Det neste året og alt det innebærer nærmer seg for fullt, og de kommende ukene skal jeg legge alt jeg har og er inn i arbeidet som må til for å gå seirende ut av vårens kamper og turneringer. Jeg vil fortsatt takke alle som aldri slutter å gi av seg selv for å hjelpe meg på reisen mot toppen, og aldri slutter å tro på at jeg skal nå frem. Ingen har lovet meg en jevn reise mot toppen, men jeg kommer aldri, aldri til å gi opp uansett hva som blir kastet mot meg. Hver kamp er min. Jeg kommer for å ta alt jeg jobber for.