Oppkjøringas siste kapittel

Mitt første store seniormesterskap nærmer seg med stormskritt og i dag teller vi kun 14 dager til jeg veier inn til EM i Sofia. Dagene er naturligvis travle og fylt med vekselvis trening, studier og hvile. Under pinsehelga var halvparten av det norske laget (meg selv) og lagleder Martin Kitel på Toppidrettssenteret med besøk av danskene i 60 og 64kg. Yvonne, Ditte, Ingrid Egner og jeg fikk god sparring av høy kvalitet i løpet av tre dager, og utover det ble det tre økter på mandag for meg under Martin Kitels ledelse. Sitter så langt med en utrolig god følelse innfor mesterskapet, og gleder meg veldig til å gi alt i kampen om medaljene. Det er disse mesterskapene som virkelig betyr noe, og der jeg får målt meg mot den ypperste eliten. Selv om jeg ikke har flere eksamener på universitetet før til høsten er dette den viktigste styrkeprøven for meg så langt i år, og forøvrig under min karriere som seniorbokser.

Hardtreningen fortsetter ut uka etter litt hvile i dag, og neste uke er det på tide å spisse våpnene de siste millimeterne før vi setter oss på flyet til Bulgaria. Vil takke alle som er med i støtteapparatet, og spesielt takk til Ingrid og OBK for en kvalitet i treningshverdagen som de fleste andre kan se langt etter! Ingrid har hatt oppkjøring samtidig som meg, og  bokser sin første proffkamp for Melhus Promotions kommende lørdag i Oslo! Er helt sikker på at hun nailer det, og anbefaler alle som vil ha en god bokseoppvisning å ta turen til Skur 13 den 26.mai.

Sparring i Vänersborg i slutten av April

Montana Belts 2018

Montana Belts, Frankrike 2018

Seier i semifinalen 3-0

Både semifianle og finale i årets Les Ceintures-turnering i Paris forstad Argenteuil er bak meg, og jeg sitter igjen med min første (store) turneringsseier som senior, og et stort og fint belte, etter tre kamper og tre seiere. Selv om India var et forholdsvis lett hinder på veien mot belte og førsteplass, var Holland (som slo Brasil i kvartfinalen) i neste kamp langt mer å tygge over med harde, tunge slag og høyt tempo. Likevel får jeg ut min aller beste boksing og tar hjem seieren hos alle dommere. I finalen venter en ukjent italiener som i semifinalen vant over en lagkamerat fra Italia. Vi klarer å finne ut at hun er southpaw før kampstart, men det stopper omtrent der, og vel i ringen finner jeg kjapt ut at dette er en motstander jeg ikke vil stå og bytte slag med. Må derfra jobbe svært taktisk og teknisk presist for å styre distansen og bestemme kampen ut med lang rekkevidde og mye vinkelskifter. Ved endt kamp håper vi, men er ikke 100% sikre på at det gikk veien. Heldigvis får vi kort tid senere høre blått hjørne bli ropt som vinner med delte dommerstemmer. Helt utrolig god følelse gjennom denne turneringen, og ikke minst et fantastisk lag å reise sammen med i guttene fra Sp-09 med Morten Johansen og min egne Katrin Enoksson. Bak alle store prestasjoner og resultater ligger mange, mange timers hardt arbeid, planlegging og tiltro. Tusen tusen takk til alle involverte og alle som heier meg frem og støtter meg på veien. Nå tar vi sikte på EM om noen få uker!

Vinner semifinalen over Nederland 3-0 etter en hard kamp

Montana Belts, Frankrike 2018

Vil starte med å takke alle for overveldende tilbakemelding på mitt forrige innlegg her. For meg er det en personlig problematikk, som jeg allerede visste, men nå har fått ytterligere bekreftet at omfatter mange fler enn meg selv. Håper at fremtiden vil by på positiv utvikling for alle innen idretten, slik at forutsetninger av for eksempel typen kjønn ikke skal ha noe utfall for enhvers mulighet til å lykkes innenfor idretten.

Siden tirsdag kveld har jeg rukket å sette meg på et fly til Paris med fire andre nordmenn, og sammen med disse samt Katrin Enoksson innkvartert meg i Argenteuil like utenfor den franske hovedstaden. Dette i anledning av turneringen kalt «Montana Belts» som jeg helt siden jeg var junior har gledet meg til å delta på. 

I kvartfinalen sent torsdag kveld møtte jeg India, også denne gangen et helt nytt ansikt og en motstander jeg ikke har vært stilt ovenfor tidligere selv om jeg har møtt nasjonen mange ganger. Styrte med litt uvørenhet i land alle rundene og vant kampen 5-0. Er dermed klar for semifinale her i Frankrike, og møter i kveld Nederland som i kvartfinalen beseiret Brasil. Vi spisser klørne og gjør oss klar til kamp igjen!

Takk igjen for alle gode ord de siste dagene, og til mine sponsorer som gir meg mulighet til å utvikles som bokser. Tusen takk for deres urokkelige tillit til meg.

Noen måtte si det

Oppkjøring til junior-EM 2015

Jeg er vanligvis ganske reservert når det kommer til å stikke frem haken og ytre personlige meninger i det offentlige. Ofte liker jeg bedre å observere debatter, og forholde meg nøytral til begge sider, slippe å delta aktivt selv. Nå er det midlertidig over så lang tid fremkommet hendelser og ytringer fra diverse hold som gjør at jeg føler en sterk trang til å ta bladet fra munnen. Jeg kan rett og slett ikke forholde meg stille og objektiv lenger; det er en del ting som VIRKELIG trenger å adresseres, og det nå med en eneste gang. Noen må si fra, og denne gangen blir det meg.

 Jeg vil starte med å si at vi som bor i Norge er heldige og priviligerte. Vi som er kvinner har juridisk sett de samme rettighetene, og det er ikke allment godtatt å tillegge kjønn noen vekt i de fleste sammenhenger. Mange liker å påpeke at vi i Norge har likestilling, og en jevnbyrdig situasjon for kvinner og menn i alle settinger. Jeg skulle på alle måter ønske at det var sånn, men ettersom jeg blir eldre forstår jeg at vi fortsatt har et godt stykke å gå. 

"Boksing er en mannsdominert sport." Vurder utsagnet. Er det sant eller er det et stigma? Det er sant at i boksing, så vel som de aller fleste kampsporter, er det mannlige enn kvinnelige utøvere. Hva skyldes dette? Er det en slags forutbestemmelse fra naturen, eller et resultat av konstruerte kjønnsroller fra samfunnet? 

 Igjen og igjen opplever jeg kommentarer som humoristisk påpeker at jeg holder på med en sport som egentlig er ment for menn. Boksing er en sport dominert av menn, ikke bare en sport der flere deltakere er menn. Hva betyr dette for oss som ikke er født med mannlig kjønnsorgan, men likevel ønsker å bedrive sporten på lik linje med gutter og menn? For meg har det bydd på mange utfordringer gjennom de siste 5 årene. Jeg nevner fortløpende:

 - Latterliggjøring

- Stigmatisering (antatt lesbisk, antatt voldelig mm.)

- Seksuell trakassering

- Nedprioritering 

 

Dette omfatter altså individuelle personer og enkelthendelser, men også utfordringer i forbindelse med større strukturer og organisasjoner. Helt nylig fikk vi for eksempel beskjed om at EM som opprinnelig skulle gå av stabelen om ganske nøyaktig én måned er innstilt på ubestemt tid ettersom arrangøren har valgt å gå tilbake på sitt initiativ til å avholde årets europeiske mesterskap for kvinner, senior. Hvorfor kan man jo spørre seg, men dette medfører uansett vanskelighet og usikkerhet for alle utøvere involvert. Er vi som jenter ikke viktige nok utøvere til å bli behandlet på lik linje med menn som deltar i internasjonale mesterskap? Her er det på sin plass å nevne at å arrangere mesterskap for herrene er en ettertraktet begivenhet for mange nasjoner, og en liknende situasjon sjelden, om ikke aldri, hender for menn i boksing. Er det slik at jenter bare bør «være glade for å få lov til å være med,» og ikke er en naturlig og selvfølgelig del av alle idretter? Er vi ikke viktige nok?

 

Videre vil jeg gjerne ta opp et populært argument som kommer til syne når (yes, HVER gang når) «kvinneboksing» diskuteres; vi er ikke like underholdende og severdige som herrene, fordi vi ikke er like sterke og slår like hardt. Det har seg jo slik at menn og kvinner biologisk sett skiller seg fra hverandre. Jenter har etter pubertet ikke de samme forutsetningene for muskelvekst og andre fysiske kapasiteter som sine jevnaldrende gutter. Hva kan man si? Life’s a bitch. Som jente må jeg jobbe ganske mye hardere og over lengre tid enn en gutt med samme utgangspunkt for å få en tilsvarende økning i styrke og utholdenhet. Det samme gjelder for de andre jentene som jeg skal konkurrere mot i sporten. Det har seg altså slik at jeg konkurrerer mot jenter med DE SAMME biologiske forutsetningene som meg. Dermed tilsvarer dette en konkurransesituasjon mellom to gutter i samme sport. En jente som slår hardt, slår naturligvis hardt relativt sett til sine potensielle motstandere. Å sammenligne med noe annet bli bare tåpelig; litt som å si at en rask hare ikke er kjapp, om man sammenligner med en leopard.

 

Hvordan er det da en selvfølge at vi «ikke er ment til å konkurrere i boksing», og bør se for oss andre gjøremål og oppgaver som er mer skikket vårt kjønn? Dette argumentet faller for meg på sin egen urimelighet. For å legitimere noe slikt må vi bevege oss flere titalls år tilbake i historie og utvikling- og det vil vi helst unngå, vil vi ikke?

 Videre vil jeg gjerne ta opp et litt annet, beslektet tema: seksualisering av kvinnelige utøvere. Dette gjelder forøvrig utover idrettens grenser, men jeg har selv følt på kroppen hva det vil si å bli anerkjent kun på bakgrunn av utseende og kropp, og skuffelsen det medfører når en oppdager dette. Forøvrig har jeg også svært lite til overs for jenter som av egen fri vilje spiller på sex i sosiale medier i lys av at de er idrettsutøvere, men på en måte som ikke faller seg naturlig i en normal sportslig situasjon. Som bokser kan jeg oppleve at enkelte gutter, men også eldre menn (!), finner det fascinerende og spennende at jeg driver med en «voldsom og guttete» sport. For meg oppleves det utrolig krenkende og nedverdigende å bli lagt merke til og kontaktet med meldinger som skal være relatert til boksing og mine sportslige prestasjoner, men som viser seg å være tilnærmelser og kommentarer på min kropp og/eller utseende. Det samme skal, og må, sies om gutter og menn innen idretten, som av og til er i min omgangskrets enten som kollegaer på landslaget eller innenfor diverse klubbkretser. Jeg aksepterer IKKE, og synes ikke det er hverken hyggelig eller OK med seksuelle tilnærminger i forbindelse med sportslige arrangementer og settinger. For å prøve å sette ord på det slik at det blir forståelig for flere; jeg opplever dette som et uttrykk for at jeg ikke er god nok som utøver og bokser alene- og kun blir sett i lys av at jeg er kvinne, og dermed et mål for seksuelle drifter. IKKE greit.

 

Jeg kan trekke frem som eksempel meldinger jeg mottok i ettertid av kampen jeg bokset for snart to år siden i Oslo Spektrum. Mange av de startet med berømmelse og gratulasjoner for min sportslige innsats, men endte gjerne med en kommentar om hvor pen eller søt jeg var «til å være bokser.» Mottok også en melding som ettertrykkelig ga beskjed om at «jeg var alt for vakker til å drive med boksing.» Dette bringer meg inn på mitt neste poeng (som også skal være det avsluttende): hvem jeg ønsker å være som idrettsutøver. La meg først gå inn på hva boksing er for meg, fra da jeg startet i det små, i nedslitte lokaler på Vestbytorget i Follo, og frem til store internasjonale prestasjoner i senere år. For meg er boksing lidenskap. Det er sporten jeg ble forelsket i før det hadde gått særlig lang tid fra jeg tok på meg hanskene første gang sommeren 2012, og det er den samme kjærligheten og brennende lidenskapen som i dag driver meg på fly, buss og togturer rundt hele Europa, opp av sengen klokken fem om morgenen for å trene og som gjør at jeg gang på gang reiser meg når jeg faller for å kjempe videre. For meg er det ikke et privilegium, men en krystallklar selvfølge at jeg skal få drive med boksing på lik linje med gutter og menn. Jeg trenger ikke å uttrykke at jeg er glad eller takknemlig for det- selvfølgelig skal det være sånn! Jeg kan ikke se for meg en eneste tilstand eller virkelighet der jeg ikke skal bokse. Boksing har blitt en uhyre viktig del av livet mitt og den jeg er. Den både gir og tar, men jeg hadde ikke vært meg uten boksing. For å si som olympisk mester fra USA, Claressa Shields: «Hvorfor jeg startet å bokse? Fordi jeg liker å slå folk, hardt!» Hva trodde du egentlig?

Nordisk mesterskap 2018

Snart en uke etter de nordiske mesterskapene ble avholdt på Gardermoen i vårt kjære hjemland sitter jeg igjen med følelsene litt på avstand og en sølvmedalje. Jeg gikk rett i finalen det jeg møtte en kjenning fra tidligere i Yvonne Rasmussen fra Danmark. Jeg har ved to anledninger møtt henne på Golden Girl-turneringen og tapt begge ganger. For meg var det derfor viltig å virkelig samle meg og nullstille før finalen. I ettertid kan jeg si at jeg leverte min kanskje beste bokseprestasjon noen gang i tre runder forrige helg. Etter siste runde var jeg nøytralt stilt og turte ikke å håpe for mye på seier- et riktig trekk ettersom min motstander vant kampen på delte dommerstemmer. Igjen ser en hvor mye de små detaljene og marginene avgjører boksekamper, og med bare ett eller to vellykkede angrep ekstra ville det kanskje vært en annen farge på medaljen jeg tok i årets nordisk mesterskap. Vil likevel fokusere på fremskrittene jeg har gjort og hvor god utviklingen min har vært de siste ukene, og holde fast på denne. Stor takk skal rettes til Martin Kitel, Max Mankowitz og Kofi Gyimah for sekundering, og til Katrin Enoksson for å være en grym coach som hjelper meg å ta meg fremover i denne sporten. Takk også til J.I.Bygg AS, Vikensport Arena AS og 2train.no for spons og støtte på veien til toppen av pallen.

Norgesmester 2018

Etter avlagt eksamen har jeg endelig tid til å oppdatere etter helgens norgesmmesterskap. Etter en trygg seier og skikkelig godfølelse i semifinalen gikk jeg opp i finalen mot Vestbys andre medaljehåp for andre året på rad. Jeg brukte første runde til å etablere meg og finne avstanden med vekslende hell, men etter to tellinger i andre runde vinner jeg også finalen i NM på RSC +2. Gøy som det er å vinne (og ta gullmedaljen) ble dette toppet med at jeg ved endt stevne ble tildelt årets kongepokal- som det er 6 år siden har blitt utdelt på kvinnesiden i NM. Dette er veldig stort og utrolig gøy for meg- ikke minst kjenner jeg at jeg er inne på en god utvikling i boksingen min, og er dermed mer enn klar for å kapre mer gull til skattekista om halvannen uke i de nordiske mesterskapene! Takk fr alle som har ønsket lykke til og gratulerer siste uke, det setter jeg umåtelig pris på. Honnør også til sponsorene mine som gjør denne reisen mot toppen mulig!

Seier 5-0 i semifinalen!!

Norgesmesterskapet 2018

Det er endelig duket for mitt andre norgesmesterskap som senior, og dette året kom den gledelige beskjeden om rekordpåmelding for kvinner; for første gang er jeg ikke i direkte finale i NM! Som én av tre i klassen ble jeg trukket til å bokse semifinale. Så langt har NM kun bydd på svettefest og innveiing for min del, men nå er det kun få timer til jeg går i ringen for å kjempe om finaleplassen. Kampene finner sted i OBKs lokaler i Jordalgata 12 på Galgeberg, og streames også live på knockout.no! Håper mange tar turen for å heie og se nye norgesmestere bli kronet.

Strandja International Boxing Tournament 2018- Bronsemedalje

Årets Strandjaturnering endte med bronse til Norge og undertegnende etter en megaskuffelse i semifinalen og tap 0-5. Kampen var forholdsvis jevn men et lite pluss på italia hele veien da jeg ikke var helt sharp og med på notene. Dessverre. Det er mye som skal stemme når hode og kropp skal prestere på topp, og alle aspekter må jobbes med nøye, mye og over tid. Er så klart utrolig glad og stolt over å ta medalje på en så prestisjetung turnering som dette, men jeg kommer aldri til å være fornøyd før jeg står på toppen av pallen. Hver eneste gang. Vel tilbake i Oslo er jeg tilbake til tegnebordet og legger de siste planene før NM og nordisk mesterskap de neste ukene. Snart kommer nye utfordringer og da skal jeg være klar til å kreve min plass i ringen og ta hjem seirene! Tusen takk for alle støttende ord som har kommet gjennom forrige uke og selvfølgelig takk til Geir Vestvik og Hjalmar Styve for god sekundering og coaching gjennom hele turneringen. Takk også til mine sponsorer som gjør denne reisen mulig!

Tap i semifinalen 23.02.2018

Strandja International Boxing Tournament 2018- Blant de fire siste

Foto: EUBC

I går ettermiddag gikk jeg seirende ut av oppgjøret mot Indias førsterankede bokser i 64kg, som har både 5 år mer på baken enn meg og meritter som VM-bronse og nasjonale titler å liste opp. Kampen ble skummelt jevn etter at jeg overbeviste i første runde men mistet litt mer overtaket i de to neste rundene. Likevel var det jeg som kunne reise armen etter endt kamp, og det er en helt ubeskrivelig følelse å oppleve at mange ting som jeg har jobbet, slitt med og grått over endelig løsner. Føles utrolig godt å hevde seg mot store og ressurssterke nasjoner i denne sporten når jeg selv kommer fra begrensede kår rent sportslig sett. Dette viser det vi alle hele tiden sier, men kanskje ikke klarer å tro på helt oppriktig; det er ikke størrelsen på bikkja, men bikkjas kamplyst, som teller. Akkurat kamplyst mangler jeg på ingen måte innfor neste dyst som er semifinale mot Italia. Dette blir første gang jeg måler krefter mot en italiener og jeg ser utrolig mye frem til det; hun skal ikke få hvile ett sekund!

Igjen vil jeg uttrykke hvor takknemlig jeg er for å få være her med det norske laget, og det er å ingen måte slik atman vinner eller taper alene i boksing. I dag går Mindaugas og Hadi inn i ringen, så min og de andre nordmennenes oppgave i dag er å støtte opp om og heie på disse to. Islam kjempet mot en sterk ukrainer hele veien i går, og selv om det ikke gikk helt veien er vi alle veldig stolte av han. Takk til mine sponsorer, trenere og alle som støtter og hjelper hjemme i Norge eller utenlandsfra. Nå gjelder det!

Strandja International Boxing Tournament 2018- Klar til start!

Det norske laget er på plass i Sofia, Bulgaria for å være en del av den sterke og tradisjonsrike Strandja-turneringen nå som den arrangeres for 69ende gang. Rundt 30 nasjoner er på plass, og etter morgenens innveiing og trekning ble det klart at jeg med kun 5 boksere i klassen går inn i turneringen i morgen i den eneste kvartfinalen. Der venter en tøff inder meg,  og det skal bli gøy å måle krefter med en ny motstander i kampen om pallplass. Jeg legger ut link til streaming og tid for kampen når morgendagens kamplister er klare. Dagen i dag har blitt brukt til å senke pulsen noen hakk fra en vanligvis stressende hverdag, og overværet kampene til to tøffe lagkamerater. Veronica trakk dessverre det korteste strået i bataljen mot hjemmefavoritten i 51 kg, mens Hadi manøvrerte seg fint gjennom innledende kamp mot Kosovo i 64kg. Ut på kvelden har jeg fått rørt litt på meg selv, og fått ta del i Hjalmar og Geirs gode trenerkunnskaper. I morgen er det to av oss som går til krig, og det er en trygghet å vite at jeg har resten av laget i ryggen selv når jeg står alene tå til tå mot motstanderen. I tillegg har jeg aldri vært bedre enn det jeg er akkurat nå: og det er jeg veldig klar for å få vise frem for resten av verden.

Golden Girl 2018- slik gikk det

Semifinalen på lørdag gikk resultatmessig ikke slik jeg hadde ønsket meg, og riktignok er det ingenting som gjør et tap OK eller innafor, men jeg vet med sikkerhet at utviklingen min peker riktig vei og at jeg er nærmere der jeg vil være i morgen i dag enn det jeg var for ett år siden. Både fysisk og teknisk/taktisk tar jeg store fremskritt, og jeg beholder troen på at dette med tiden kommer til å vise seg i gullkantede resultater! Jeg har møtt toppnivået i Europa fra den dagen jeg klev over på seniorsIden i boksing, og viser at jeg for hver dag som går nærmer meg de aller beste. Med en sterk seier over en 10 år eldre jente på fredag og et jevnt oppgjør mot Europas kanskje aller sterkeste i min vektklasse på lørdag tar jeg med meg gode lærdommer og selvsikkerhet inn i neste turnering som går av stabelen i Bulgaria om to uker. Jeg takker alle som er med meg på reisen og gjør det ikke bare mulig, men givende og morsomt å jobbe seg mot toppen. Tusen takk for alt dere gir og hjelper med!

Seier i kvartfinalen!! Semi mot Danmark i kveld

Golden Girl 2018

Atter en gang er jeg Innveid og sjekket inn for Golden girl-turneringen i Borås, Sverige. I år som i fjor er det stor påmelding, og med sju innbrudd boksere i klassen peker alt på kvartfinale allerede i kveld (sannsynlighet på 6/7). Jeg har sett veldig frem til denne turneringen og er virkelig tent på å ta hjem gullet!! Det er ingenting å spare på, villdyret må slippes frem- nå er det kamp!

Takk til alle som støtter og heier, og til J.I.Bygg AS og Viken sport arena som gjør reisen min mulig.

Årets første turneringsexit

Nations Cup ble raskt over for min del og enden på visa lignet veldig lite på det jeg hadde sett for meg ved avreise fra Norge forrige uke. Det har vært mye skriv og snakk om resultatet på min kvartfinale mot Romania, der nesten samtlige av de som overvar kampen har uttrykt både sjokk og vantro da min motstander ble ropt opp som vinner. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv var helt overbevist om at jeg hadde dratt i land årets første turneringsseier og var glad og lettet i underkant av ett minutt før resultatet ble kunngjort. I etterkant har jeg forsøkt å flytte fokuset fra resultatet over til min egen prestasjon, og heller fokusere på hva jeg skal bli bedre på og forbedre fremover. Boksing kan være en merkelig sport, men uansett hva som lå bak eller hva andre dommere, ledere, trenere og boksere måtte mene kan jeg ikke påvirke det som skjedde på kvartfinaledagen i årets første turnering. Det eneste jeg kan gjøre er å benytte all motgang jeg opplever til å bygge meg sterkere og finne frem til flere svakheter jeg må rette fokus mot. Dette er ingen viktig turnering men kun et skritt på veien mot de virkelige målene. I februar venter både Golden Girl i Sverige og Strandja International Tournament i Bulgaria. Frem til dette skal jeg se til å trene like fokusert og kvalitativt som før og passe på å stille best mulig forberedt til neste konkurranse. Vil rette en enorm takk til Vestby IL og JI Bygg AS for å tilrettelegge for et nytt år med satsing som gjør det mulig å realisere målene mine i år også. Tusen takk.

Matchday i Sombor- Nations Cup dag 2

Gårsdagen ble brukt på innveiing og registrering til årets Nations Cup etter ankomst og lett trening på tirsdag. Etter trekning ble det klart at jeg, med 8 boksere i klassen, fikk fri første dag på turneringen og møter Romania i kvartfinale i dag. Innveiing er overstått og jeg lader nå opp til kamp i kveld. Det blir utrolig spennende å gå opp i ringen igjen etter en måned kampopphold, og samtidig som nervene melder seg gleder jeg meg til å slippe frem dyret i meg og vise hvem som bestemmer. Jeg vet at jeg har det som kreves for å slå motstanderen min, så jeg har ingenting å spare på i kveldens oppgjør.

 

Takk for alle lykkeønskinger så langt, nå er det game time!!

Nye tak- 2018

Fjoråret er historie og jeg skriver meg herved inn i det nye året 2018. Med dette går jeg inn i mitt andre år som senior, hvilket jeg betyr at fra og med den første januar er jeg ikke lengre den aller yngste i rekkene! Konkurransen om å komme til toppen blir nok neppe hverken lettere eller hardere enn dette, men uansett har jeg nå ett år til med erfaring, oppturer og nedturer på baken.

Det nye året skal ikke starte noe særlig annerledes enn det forrige og jeg hoppet i r rett forbi julekos og ferie og har hatt fullt kjør med trening og forberedelser for å spisse alle våpen til kommende sesong. Har gjort alle forberedelser så nøyaktig best mulig jeg har kunnet, og i morgen tidlig reiser jeg og det norske landslaget til Sombor i Serbia for å delta på Nations Cup som arrangeres for syvende gang. Det er per nå nesten 200 boksere påmeldt fra 30 ulike land. Alt er lagt til rette for en steintøff bråstart på året, og jeg er så klar som jeg får blitt. Går inn i denne turneringen med en helt annen offensivitet og tiltro enn jeg har kjent på tidligere som senior: det finnes bare én vei og det er gjennom veggen og opp på pallen!

Nytt år, men samme gamle dansen, og heldigvis blir mine trofaste sponsorer med på en runde til. Tusen takk til J.I.Bygg AS, Viken Sport Arena AS og 2train.no for støtte i tykt og tynt. Takk skal også rettes til Vestby IL og Oslo Bokseklubb og Katrin Enoksson for å være mine nærmeste samarbeidspartnere.