13. aug, 2018

Tre uker senere

Tiden har flydd siden det siste innlegget mitt her, og jeg må nesten klype meg i armen når jeg tenker på at det nesten er en måned siden jeg la ut på tur, alene og forventningsfull, uten noen anelse om hva som ventet meg i India. Internettilgangen har ikke vært så stødig som det jeg er vant med i Norge, så det er grunnen til at jeg har oppdatert svært lite fra New Delhi. Jeg kom tilbake til Oslo på formiddagen i går, og selv om India har vært et eventyr og en positiv opplevelse, var det godt å sette føttene på norsk jord igjen!
De siste tre ukene har inneholdt mye trening og lærerik undervisning fra kompetente trenere og instruktører. I New Delhi bodde jeg med 40 indiske jenter fra bokselandslagt på et internat kalt Indira Ghandi Sport Stadium, der også idrettsutøvere fra andre idretter bor og trener. Jeg delte rom med én annen jente, ble servert tre måltider i messen daglig og stilte opp for "assembly" (opptelling) og trening to ganger om dagen. Med et sånt tidsskjema, der jeg forutenom trening og oppmøter brukte tiden til å lese meg opp på pensum fra universitetet (jeg har eksamen i oktober), gikk tiden forsvinnende fort, og det var kun to dager i løpet av mine tre uker i byen at jeg og noen av de andre jentene stakk snuten utenfor gjerdet for å ta en titt i byen. For meg var dette perfekte forutsetninger for å legge all min energi til boksingen, uten andre distraksjoner som finnes i et "normalt" liv. Jeg fikk føle på hvordan det er å være landslagsutøver i andre boksenasjoner, og har reflektert litt over hvordan deres situasjon skiller seg fra min- både på godt og vondt! Samtidig har jeg lagt merke til hvordan en ambisiøs idrettsnasjon jobber i forhold til min egen satsning, og der er det gøy for meg å legge merke til at jeg selv har et godt opplegg som skiller seg lite fra slik de utdannede trenerne i f eks dette landet legger opp treningsplanen for sesongen. 

For å gjøre en lang historie kort har jeg hatt et meget innholdsrikt og givende treningsopphold disse ukene i India. Jeg vil rette en enorm takk til alle som har vært med på å trekke i tråder for at reisen skulle gå i boks, både min tidligere landslagstrener Katrin Enoksson og head coach for det indiske herrelandslaget Santiago Nieva (tidligere trener for Sverige). Ikke minst vil jeg takke sponsorer og idrettslaget i Vestby; uten dem hadde reiser som dette vært fullstendig ugjennomførbart.

Nå går klokka snart mot sesongstart, og jeg gleder emg veldig til å ta fatt på neste trinn som leder mot OL i Tokyo. Denne høsten vil jeg for første gang konkurrere i min tentative vektklasse for de olympiske lekene, nemlig 69kg. Det vil si at jeg kommer til å ha en del omstillinger å forholde meg til, samtidig som en stor jobb skal nedlegges i den fysiske treningen. Til syvende og sist vil dette være en viktig forberedelse for å gjøre meg klar til min livs prestasjon om bare litt over ett og et halvt år. Men, unsett vekt, størrelse, alder eller kjønn; det er nevene som må snakke til slutt.